Man må ha nattevakter i huset hver eneste natt, du kan ikke overlate barnet til folk som ikke er trent på situasjoner som kan oppstå når man er trakeostomert.  Dette vil igjen si at man blir relativt bundet til hjemmet, man må planlegge om man vil ta seg en tur på kino eller ut for å spise en dag. En får ikke lov til å sove lenge i helgene, da er det opp og stå når nattevaktene er ferdig med sin jobb, ingen vei utenom.

Så er det jo det faktum at man har en person i huset hver kveld/natt som egentlig ikke hører hjemme i huset. Det blir mindre tid til å ta vare på hverandre, mindre tid til kos, man føler på en måte at en alltid må ha huset i orden (noe som vel egentlig er en bra ting..?).

Det er med andre ord en masse ting å tenke på når man har et barn med trakeostomi. Heldigvis lærer man å leve med at "det er sånn det må være", og til slutt slapper man av og tar ikke alt like " alvorlig " lenger.

   Her er en liten liste over hvilke problemer man kan møte på når man har et barn med trakeostomi:

* Man kan få en rekke forskjellige følelser som sinne, hjelpeløshet, skyldfølelse, depresjon, redsel, sjalusi, skam, osv. Dette er normale reaksjoner på det faktum at man "mister" det normale og friske barnet sitt. Dette kan gå over på et par uker, i noen situasjoner kan det vare i flere år.

* Vanskeligheter med å lære seg å ta vare og stelle barnet.

* Finansielle problemer

* Problemer med jobb, man må være mer fleksibel.

* Overbeskytte barnet

* Problemer med privatlivet.

* Stress

* Lite søvn

* Sosial isolasjon

* Søsken-utagering. Søsken kan bli utagerende, sjalu og irriterte.

* Barnet kan bli mobbet for sin situasjon.

* Familie, venner, jobb; kan ha vansker med å forstå hvor mye ekstra arbeid det er med et sykt barn.