Aleksander Johnsrud
|
|
Aleksander Johnsrud ble født 03.12.2003, på Ullevåll
Sykehus i Oslo. Han var en frisk og fin god liten gutt som mamma,
pappa og storebror Marius hadde ventet så lenge på. Aleksander var
frisk som en fisk, og han fikk komme hjem etter et par dager på
barselhotellet på Ullevåll. Aleksander vokste seg fort stor, og
ble en viktig del av familien. Men mamma mente han laget veldig mye
lyd om natten, så Aleksander måtte etterhvert dele rom med
storebror, for at mamma skulle få sove om natten.
I september 2004 fikk Aleksander konstatert ørebetennelse, han ble kraftig forkjølet og fikk etterhvert medisiner. Vi merket også at han hadde noen voldsomme inndragninger når han sov, og sa fra til alle legene vi var innom om dette, men ble ikke hørt. Hverken forkjølelsen eller ørebetennelsen forsvant helt, han måtte til lege 3 ganger før ørebetennelsen forsvant. Forkjølelsen ble værende, han ble ikke kvitt det, selv etter mange besøk hos fastlege, legevakt og spesialister. I juni 2005, fikk han en schvær falsk mandel fjernet. Da forsvant forkjølelsen med en gang. Men inndragningene ga seg ikke, det så ut som om han stresset livet av seg når han sov. Til slutt filmet jeg han mens han sov, og gikk til fastlegen og viste frem filmsnutten. Han mente at dette ikke var et uvanlig pustemønster, men ettersom mor og far var så "bekymret" for at Aleksander en dag ikke skulle våken opp, sendte han en henvisning til Ullevåll. |
| Uken etter var Sille-Lene på barneklinikken og viste samme
filmsnutten til en lege der, og denne legen mente at Aleksander
måtte observeres en natt på sykehuset, men kunne ikke si når
dette ville skje. Heldigvis ringte hun samme dag, og sa at de
hadde ledig kapasitet på barneintensiven samme kveld. Så
Aleksander ble lagt inn for observasjon 19. juli 2005. Da første
natten var over, var alle legene som hadde sett han på natten
enige om en ting, og det var at det var "bra at dere kom med ham
hit". Samtlige leger som hadde litt peiling på øre-nese-hals som
så han, var helt sjokkert over måten Aleksander sov på, det
skulle omtrent ikke være mulig å holde på slik som Aleksander
gjorde. De var enda mer forundret over at han fungerte i
dagliglivet, for han "burde" jo vært så sliten etter en natts
søvn at han burde sitte i ro og hvile hele
dagen.....Oksygenmetningen hans lå i lange perioder ned mot
30-40-50%, noe som skal være over 90 konstant. Etter et par dager på Ullevåll ble vi sendt opp til Rikshospitalet for en del undersøkelser. Her fikk legene konstatert at Aleksander hadde malasi (mykt) i luftrøret sitt. Det som var så rart, var at han hadde dette i hele luftrøret, noe som ikke er vanlig i det hele tatt. Aleksander ble diagnosert med laryngiomalasi, trakeomalasi, bronkiomalasi og deformert epiglottis. Eneste utvei, var å bli trakeostomert. 27. juli 2005 ble Aleksander lagt inn for operasjon, og han ble trakeostomert. Operasjonen var vellykket, Aleksander var i fin form, og han så ut til raskt å venne seg til sin nye livssituasjon. Allerede samme dag som operasjonen kunne alle konstatere at Aleksander pustet helt normalt, og at han fikk opp mot 100 % oksygenmetning. |
|
|
|
Aleksander fungerte veldig bra med den nye livssituasjonen sin.
Han godtok veldig fort at han hadde noe på halsen som ikke hadde
vært der før. Mamma og pappa fikk en del opplæring om hvordan man
skal forholde seg til et barn med trakeostomi, rense såret, suge ut
slim osv. Alt gikk så fint, helt til jeg natt til 13. august, da jeg
ble ringt opp av en sykepleier fra barnemedisin som sa at de "hadde
hatt en litt alvorlig situasjon", men at det nå gikk bra med
Aleksander. Hun fortalte at han hadde sluttet å puste, men at de
ikke helt visste hvorfor.
Dagen etter fikk vi vite at kanylen mest sannsynlig hadde gått tett, og at det var derfor han ikke fikk puste. Så vi fikk beskjed om å fukte halsen hans, slik at slimet ble løst og fint når vi skulle suge det opp. Vi dro hjem på perm, og han fungerte helt fint, frem til han skulle spise middag. Da ble han litt sint/lei seg, og mamma så at hele gutten holdt på å bli blå fordi han ikke fikk puste. Så mamma dro ut kanylen, og skyndte seg på sykehuset, mens jeg ventet på at naboen skulle komme og passe storebroren. De kom ca 10 min etter, og jeg kjørte da etter Sille-Lene inn på Ullevåll.... Jeg gikk opp på avdelingen og så at denne rom-alarmen pasientene bruker når de trenger hjelp til noe sto og blinket som den aldri hadde gjort før. Jeg tenkte ikke mer over det, før jeg nærmet meg rommet der Aleksander lå. Da så jeg at sykepleiere og leger løp stresset inn på rommet hans. Jeg løp etter og det jeg fikk se da er noe jeg ikke unner noen å se. Inne på rommet var det en 6-7 leger, alle sykepleierne på avdelingen, og stans-teamet som sto rundt Aleksander sin seng, mens mamma lå hylskrikende og gråtene på sofaen inne på rommet. Aleksander lå blå og livløs i sengen sin...... |
|
|
Heldigvis var omtrent det første jeg fikk høre fra en lege
var at "Han begynner å få fargen igjen". Noen minutter senere
var Aleksander oppe og fungerte fint igjen, selv om han var
usedvanlig sliten og svett. Nå ble vi ført ned på Intensiven
igjen, for nå visste de ikke helt hva som skjedde.
I løpet av de neste to dagene skjedde dette tre ganger til, før legene fant ut at Aleksander trengte en kanyle som var lenger enn vanlig. Så det de gjorde var å lage en provisorisk en, som han den dag i dag bruker. Vi skal få spesiallaget et par kanyler fra en fabrikk i USA, men disse er fortsatt ikke kommet til oss. |
|
| Etterhvert ble Aleksander flyttet opp igjen fra barneintensiven til barnemedisinsk avdeling på Ullevåll. Det som det nå står på er nattevakter hjemme. Etter mye om og men mellom leger, sosionomer og bydels-mennesker fikk vi endelig i stand et møte med bydelen, legene på Ullevåll og barnehagen. Her fikk de fra bydelen vite litt mer spesifikt hva som feiler Aleksander. Tore Henriksen gikk igjennom alt som hadde skjedd med Aleksander siden han ble lagt inn på Ullevåll Sykehus. Heldigvis gikk dette ganske greit inn hos alle fra bydelen, og de innså at vi faktisk trenger nattevakter hver eneste natt i tiden fremover. Nå gjenstår det bare å se hvor raskt dette kommer til å skje. Det har jo allerede tatt veldig lang tid, men nå har vi ihvertfall kommet et stykke på vei. |
| Aleksander klarte å karre til seg et RS virus også, nå som returen hjem er nært forestående. Han begynte å bli litt dårlig med snue og feber, og det viste seg altså at han hadde fått RS viruset. Han kunne være hjemme på dagtid, men på sykehuset ble han lagt på et midlertidig isolat, ettersom RS viruset er velddig smittsomt. Så Aleksander lå med ganske lav o2 metning, samtidig som han hadde masse slim i halsen som måtte fjernes både titt og ofte. Etter en liten uke ble han erklært frisk igjen, men det tok ikke mange dagene før han hadde utviklet dobbelsidig lungebetennelse. Så da var det bare rett på en to ukers antibiotika kur for å knerte lungebetennelsen. Det vil si at han er ferdig med antibiotika kuren samme dag som han blir utskrevet fra sykehuset!!! |
| Nå er vi kommet til slutten av oktober, og Aleksander er
endelig kommet hjem igjen, han ble utskrevet fra Ullevåll 14.
oktober. Det ble arrangert fest for Aleksander av alle
sykepleierne på Barnemedisinsk avdeling med kake og saft. Alle
sykepleierne kom syngende i gangen og lagde skikkelig liv og
røre. Så det var en hyggelig avslutning på et altfor langt
sykehusopphold. Det tok alikevel ganske langt tid å komme seg fra sykehuset denne dagen. Aleksander skulle skifte kanyle, vi skulle hente alle mulige ting og tang han skulle ha hjemme. Men omsider kom vi oss hjem, der naboen vår Benedicte hadde hengt opp flagg for Aleksander, og andre naboer kom med blomster til oss. Veldig hyggelig!!! |
| Juli 2006:
Nå er det lenge siden sist jeg oppdaterte denne siden, så da er det vel på tide igjen. Aleksander er i strålende form. Han leker og løper og herjer og er akkurat som alle andre barn (bare med mamma eller pappa på slep hele tiden..) Det har gått veldig bra med Aleksander siden han kom hjem fra Ullevåll i fjor høst. Det har ikke vært noen veldig alvorlige situasjoner, bare noe smårusk innimellom. Aleksander begynte i barnehagen allerede mandagen etter han kom hjem fra Ullevåll. Der fikk han en personlig assistent, Sofia, som har vært helt fantastisk med ham. Vi har vært så fornøyd med Sofia, hun har hjulpet til når han har vært syk, når vi har vært i Bergen, hun har kjøpt gaver til begge guttene og har bare vært enestående...Dessverre (for oss) har Sofia valgt å begynne å studere fra høsten 2006, så nå får Aleksander en ny pers.ass i bhg, en som heter Heidi. Allerede første helgen Aleksander kom hjem, ble han faktisk dårlig. Han fikk feber, og lå med lav oksygenmetning. Vi var inne på Ullevåll et par ganger i løpet av den første uken med dette, men de mente at ha var frisk som en fisk... Noe han ikke var, i og med at han hadde fått ørebetennelse. Heldigvis roet den seg ganske kjapt, og han trengte ikke legges inn på sykehus. De første månedene hjemme var ganske hektiske. Vi måtte lære oss å leve med fremmede personer i huset hver natt, samtidig som Aleksander var veldig ofte syk. Frem til beg av februar var Aleksander mye syk, men etter han fikk lagt inn nye dren i begge ørene, har det vært minimalt med sykdom. Alle nattevaktene som begynte å jobbe hos oss har vært veldig greie å ha med å gjøre, de er profesjonelle alle mann.... Det har vært 8 forskjellige nattevakter som har vært her. Nå er det noen som enten har sluttet i Adecco, eller har fått andre oppdrag, så det er stort sett de samme fire som kommer igjen til oss. Vi er fornøyde med dem alle, og vi har lært oss å leve med dette "styret" her.... Siste uken Sofia jobbet i bhg, skjedde det noe som ikke hadde skjedd før. Aleksander fikk en cyanotisk (?) anfall, han ble blå i ansiktet uten noen grunn. Dette skjedde to ganger i løpet av kort tid, så da ble han kjørt på barnemottaket på Ullevåll. De kunne ikke svare på hva som hadde skjedd, men vi fikk ihvertfall konstantert at luftrøret IKKE er blitt bedre siden i fjor. Så vi må nok belage oss på minimum et år til med trachen.... |